Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Uansett, det handler om denne stygge overgrepsdommen, gjengitt i Dagbladet.no.
Det verste først, kanskje. Jeg synes det er problematisk å snakke om “seksuell debut” når det er snakk om et overgrep. I artikkelen står det at:
Overgrepene pågikk fra 1997 til 2005. I det vesentligste var det gutter han kontaktet. Overgrepene har i det vesentligste bestått i samleier. For flere av barna var dette deres seksuelle debut. Lagmannsretten trekker fram at saken gjelder en rekke tilfeller av seksuell omgang med ungdom under 18 år.
Kan vi da karakterisere dette som barnas seksuelle debut? For meg virker det særs søkt. Har lett litt rundt på nett etter en definisjon av “seksuell debut”, finner ingen. Men likevel, debuten er da frivillig? Sykt, søkt ordvalg her, mener nå jeg.
At ingressen er proppfull av tallord som nesten lager morsomme ordspill (kjøpte sex av sju av ofrene) tror jeg egentlig ikke er tilsiktet. Men det er nå der.
Åpningsordet i ingressen er mye verre. “Overgrep seg mot”?
“Å overgripe” er ikke et verb. Det kan ikke bøyes i fortid. Et overgrep, derimot, er en krenking av andres rettigheter. Det er et substantiv. Og “å forgripe (seg)” er et verb, som handler om å legge hånd på noen eller krenke noen, særlig seksuelt. Her burde journalisten ha skrevet “forgrep seg mot”.
Så har vi det problematiske ordet “imidlertid“, da. Det er på mange måter et tulleord – altså, ordet i seg selv er ikke tullete, men vi bruker det veldig mye oftere enn det egentlig trengs. I mange tilfeller kan det strykes. Men det betyr uansett “ikke desto mindre” eller “likevel”.
Her skriver journalisten at
Lagmannsretten satte altså opp straffen, og dømte 52-åringen til fengsel i fire og et halvt år. Ett år ble gjort imidlertid betinget.
Tipper den siste setningen skulle vært “Ett år ble imidlertid gjort betinget”, ellers blir det noe særs merkelig med syntaksen her. Imidlertid kunne hele “imidlertid” vært strøket.
Og tusen takk til Jarle Petterson, som twittret det hele inn i min oppmerksomhet.
Mismodig som jeg ble, bare av å lese ingressen, lot jeg resten av artikkelen være, for å være ærlig. Hva tallordene betreffer, forresten, bruker vi som kjent bokstaver til og med tolv, selv om det naturligvis fins unntak fra regelen. Jeg tror noen bommet med ett sølle tall i ingressen der.
Ellers har du naturligvis helt rett i den overdrevne bruken av “imidlertid”, men jeg må tilstå at jeg selv tråkker uti, rett som det er. Spesielt når jeg føler jeg alt har skrevet “men” litt for ofte.
Vi snakker vel helst om noen som hverken vet bak eller frem på alfabetet, denne gangen. I formildende retning må vi vel kanskje anføre at a og å tross alt er ganske like, da. Den syns jeg de skal ha.
Comment av Jarle Petterson — 04/12/2008 @ 15:53 |
Jeg tror grunnen til at jeg ser sånne “imidlertid”-feil så fort, er at det er det unødvendige tulleordet jeg selv er gladest i å bruke. Så jeg har fått en sterk “imidlertid”-detektor etter at jeg oppdaget det hos meg selv.
Comment av Ingeborg Volan — 04/12/2008 @ 16:01 |