VG Nett beroliger menn med korte bein: De kan sannsynligvis bare ta tellefart og løpe inn i hjertene til oss jenter.
Unnskyld – hørte jeg tellefart? Og hva i all verden betyr i så fall det? Gjengen på Twitter vet ikke, men oppfordrer meg til å blogge om diskusjonen vår. Bokmålsordboka vet heller ikke hva tellefart kan tenkes å bety. Og på Google er det bare denne artikkelen som dukker opp – med mindre vi plutselig skriver fransk. Det tror jeg ikke VG Nett gjør.
Ved hjelp av gutta på Twitter (takk @LarsLaad og @apbordi) har vi resonnert: Ordet er sannsynligvis en feilkonstruksjon satt sammen av “tilfart” og “rennefart”.
Skulle vi ta feil, håper jeg journalisten – eller andre – legger inn en kommentar og forklarer begrepet for oss.
(Edit: Innlegget het opprinnelig “Nå telte han meg også” – som jeg mener er sitat fra eventyret om “Geitekillingen som kunne telle til ti” (av Alf Prøysen?). Men Jarle Petterson tar meg på at det er feil norsk – hvilket han selvsagt har rett i. Så jeg endrer.)
Det er Prøysen ja.
Kommentar av Beate — 24/03/2009 @ 21:40 |
3 – 2 – 1 løp! Det er tellefart.
Ordet kan være en feilkonstruksjon av “å ta telling” (som boksere gjør)
For øvrig synes jeg det er gøy med nye konstruksjoner.
Her er det nok bare VG Nett som sitter med fasiten.
Kommentar av Anton — 24/03/2009 @ 21:49 |
http://www.vedal.net/eventyr/?p=92
sitat: – Å! Nå telte han deg også! rautet kalven.
http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=telle&ordbok=bokmaal&alfabet=o&renset=j
sitat: -telle talte, talt eller telte, telt eller -et, -et
Kommentar av Arne — 25/03/2009 @ 10:07 |
Det er så intenst gøy når dere engasjerer dere og slår opp og gjør research for meg! Tusen takk, Arne.
(Og Jarle, jeg kunne visst latt “telte” stå uten å leke språkpoliti for meg selv. Menmen.)
Kommentar av Ingeborg Volan — 25/03/2009 @ 10:49 |