Quincy Jones for kulturminister? Korrekturleser for Aftenposten!

Tror jeg er i infamt pirke-modus om dagen. I alle fall stopper jeg opp ved denne overskriften i Aftenposten:

Quincy Jones for kulturminister?

Vel er reporteren utsendt på SXSW-festivalen i Austin (heldige henne), men det får da være måte på å skrive engelsk på norsk for det. Og preposisjonen “for” har da vel aldri vært i bruk om statsrådsposter på norsk. Her lukter det amerikansk valgkamp-sjargong lang vei!

Jeg tror kanskje “som” ville vært riktig ord på norsk. Eller kanskje dette slett ikke er en formulering vi ville brukt.

(Legger ved en skjermdump i tilfelle de endrer på tittelen.)

Ikke Oscar-heder for språket

Jada, jeg liker både kjoler, glitter og stas og Oscar-glamour. Derimot liker jeg ikke denne VG Nett-oversikten over filmstjernenes kjoler fra nattens galla. Av mange grunner.

For det første: “Vintage” er egentlig ikke et norsk ord når det brukes om klær. Det betyr egentlig en årgang av vin. Men joda, det brukes mer og mer her hjemme for å beskrive brukte, men elegante klær. Greit nok.

Verre er det at kjolen til Jessica Biel omtales som en “bløtekake kreasjon”. For det første skriver vi sammensatte ord i ett ord på norsk, og “bløtkakekreasjon” ville være det korrekte. Og så heter det ikke bløtekake, bare for å ha det sagt. Bløtkake er ordet. Uten E.

Tenk før dere oversetter!

Jeg har irritert meg over det før, og trodde som sådan at fenomenet “norske journalister som oversetter fra engelsk uten å lykkes” snart burde være et utblogget tema.

Det var før jeg leste VG Nett i dag. Jeg forstår at det skal gå fort når man rapporterer fra den amerikanske valgkampen dagen før dagen, men likevel – denne oversettelsen av Springsteens tale er en oppvisning i slurv. Særlig denne passasjen merker jeg irriterer meg:

Jeg har brukt mesteparten av livet som musiker ved å måle avstanden mellom den amerikanske drøm og den amerikanske realitet. Når jeg ser meg rundt i dag ser jeg mange amerikanere som mister deres jobb, deres hjem og ser pensjonsfondet forsvinne, de mangler helsetilbud, de er etterlatt i byene.

Her vil vi vanligvis bruke et annet pronomen enn “deres” på norsk – nemlig “sin”. Amerikanere mister jobbene sine og hjemmene sine. Samme hvor mye The Boss kan ha snakket om “their jobs” og “their homes”.

Engelsk på norsk – igjen

Jeg pirker mye på engelsk dårlig oversatt til norsk. Og jeg vet av erfaring at det er vanskelig å foreta et intervju på engelsk og så få formulert det til godt norsk. Likevel synes jeg det kan gjøres bedre enn det VG Nett har gjort i sitt intervju med Rosario Dawson.

Skuespilleren sier at det er mye kroppspress i Hollywood, men at hun nå er 29 år gammel og komfortabel i sitt eget skinn. Direkte oversettelse fra det amerikanske “comfortable in my own skin”, formoder jeg – og utrolig dårlig norsk. Ville det ikke være riktigere å si at man er fornøyd med sin egen kropp, tilfreds med seg selv eller noe i den duren?

I samme artikkel heter det:

Filmen omhandler hvordan vi kan overvåkes gjennom mobiltelefoner, e-post, overvåkningskameraer og andre elektriske gjenstander.

“Omhandler” er her unødvendig tungt. Det holder å skrive at “filmen handler om…”

Kan man snakke ned til noen?

Den amerikanske presidentvalgkampen gir mye godt stoff for oss journalister. Ikke minst har de to visepresidentkandidatene, Sarah Palin og Joe Biden, sterke tendenser til å slenge med leppa. Slikt blir det oppslag av. Derfor gleder vi oss også stort til nattas debatt mellom de to.

Men denne forhåndskommentaren i Adresseavisen får meg over i språklig undring. Joe Biden har et problem ved at han lett “snakker ned” til folk? Greit, jeg kjenner igjen formuleringen “talk down to people” fra amerikansk engelsk. Kan vi bruke det på norsk?

Instinktivt ville jeg sagt “snakke nedlatende” eller “virke nedlatende”. Men kanskje andre mener noe annet? Kjør debatt!

Slurvete oversettelse, Dagbladet!

Jeg ser det gang på gang i norske nettmedier, kanskje særlig hos kjendisstoff-spesialistene som stort sett lever av å oversette engelskspråklige “nyheter” til norsk: Journalistene kan ikke skrive ordentlig norsk. Eventuelt går det så fort i svingene at de ikke rekker å tenke seg om.

For så vidt morsom sak i Dagbladet.nos kjendis-seksjon om 14-åringen Kevin som har blitt et YouTube-fenomen. Men å skrive at han “kom opp med” ideen da han satt og kjedet seg? Neida, han kom PÅ ideen. I alle fall hvis vi skriver norsk.

Engelsk og norsk – igjen…

Det nærmer seg ferietid, og mange surfer avisenes reise-nettsider. Jeg også. På denne sida henviser Aftenposten til ViaMichelin, og sier de har en tjeneste som regner ut økonomisk reiserute, inkludert bensinforbruk og toll.

Riktignok heter det “toll road” på engelsk, men snakker vi ikke om bompenger på norsk?

Engelsk på norsk

Jeg må vel bare innrømme at jeg gleder meg til “Sex og singelliv”-filmen. Dermed leser jeg også det jeg finner om den. Og begynner – som vanlig – å stusse over hvor lite bevisste vi journalister kan være på å oversette fra engelsk til norsk.

Dagbladets Vegard Larsen diskuterer jentefilmer (er “chick flick” blitt et norsk begrep, forresten?) og refererer til marsnummeret av Vanity Fair: «Den tradisjonelle kvinnefilmen hadde en prefeministisk holding. Dette til tross for at filmenes kvinnelige hovedrolleinnehavere sto opp for seg selv med mot og styrke».

Når begynte vi å stå opp for oss selv? Det måtte vel være når den mannlige delen av et par ikke var til stede, i så fall. Det er vel mer snakk om selvstendige kvinner, tenker jeg. Men hvis noen har et bedre begrep, vil jeg gjerne høre!

Nok en engelsk-godbit på norsk

Morsom sak hos Propaganda, som refererer en liste over tidenes beste og dårligste ideer. De rangerer også hvem som har hatt de beste ideene – og nevner Leonardo da Vinci som mannen som er “kommet opp med” flest av de gode.

Men jeg vil da virkelig si at da Vinci FIKK ideene, ikke at han kom opp med dem? Hvor kom han fra da?