Tellefart? Nå talte han meg også..

VG Nett beroliger menn med korte bein: De kan sannsynligvis bare ta tellefart og løpe inn i hjertene til oss jenter.

Unnskyld – hørte jeg tellefart? Og hva i all verden betyr i så fall det? Gjengen på Twitter vet ikke, men oppfordrer meg til å blogge om diskusjonen vår. Bokmålsordboka vet heller ikke hva tellefart kan tenkes å bety. Og på Google er det bare denne artikkelen som dukker opp – med mindre vi plutselig skriver fransk. Det tror jeg ikke VG Nett gjør.

Ved hjelp av gutta på Twitter (takk @LarsLaad og @apbordi) har vi resonnert: Ordet er sannsynligvis en feilkonstruksjon satt sammen av “tilfart” og “rennefart”.

Skulle vi ta feil, håper jeg journalisten – eller andre – legger inn en kommentar og forklarer begrepet for oss.

(Edit: Innlegget het opprinnelig “Nå telte han meg også” – som jeg mener er sitat fra eventyret om “Geitekillingen som kunne telle til ti” (av Alf Prøysen?). Men Jarle Petterson tar meg på at det er feil norsk – hvilket han selvsagt har rett i. Så jeg endrer.)

Kan man blø internt?

VG Nett skriver på forsida si at Steve-O fra Jackass “blør internt” etter danseulykke.

Men man kan ikke blø internt. I alle fall ikke på norsk. Ifølge Bokmålsordboka er noe som skjer internt, noe som skjer i en organisasjon eller en bedrift. Kanskje kan kroppen betraktes som en organisasjon – men jeg tror nok journalisten har ment at Steve-O blør innvendig. (Edit: “Indre blødninger”, som Geir Arne Bore påpeker, er nok den mest presise betegnelsen.)

Sånn kan det gå når man gjør forsøk på spontanoversettelse fra engelsk. For at det engelske begrepet er “internal bleeding”, det vet alle vi som er slaver av doktor Gregory House.

Legger ved en skjermdump her, både fordi de sikkert retter feilen etterhvert og fordi det er så trøblete å lenke direkte til forsidesaker. Takk til Ken Håkegård som tvitret om denne vesle tabben.

Dette mener språkrådet om Twitter

Jeg presterte denne halvt useriøse kvitringen i går, etter at @yojibee har tatt til orde for å bruke uttrykket “vi kvitres” om å kommunisere på Twitter (jf. posten om at det bør hete “en leser” på Twitter).

Etterpå fikk jeg en hyggelig mail som viser at jeg ikke er den eneste som prøver å finne norske ord for å beskrive det vi gjør på Twitter. Og @akafred har vært ivrig og sendt en epost til Språkrådet. En stor takk for innspillet og eposten, for den har han latt meg gjengi:

Jeg foreslår at dere kommer med en anbefaling på ord som beskriver det “å avgi korte meldinger på sosiale nettsteder” – som for eksempel på twitter.com, i statusfeltet på facebook.com eller på andre mikrobloggingstjenester.

På engelsk brukes “to tweet”.  Jeg liker ordet “å kvitre”, men det har lite gjennomslag og folk har begynt å bruke “å tweete”, “å twitre” og “å tvitre”.

Jeg vet at http://twitter.com/janomdahl har gjort en liten undersøkelse og han forkastet “å tvitre” som jeg mener er den beste kandidaten siden det er god sammenheng mellom skrivemåte og uttale, minner om “å kvitre”, samtidig som det peker tilbake til det engelske opphavet til ordet.

Og han har fått svar fra Språkrådet, som vurderer å komme med en anbefaling. Jeg gjengir svaret også:

Hei!

*Tvitring* burde være en god kandidat, ja. Det har de tre gode egenskapene du nevner, og to på kjøpet: Det ser ut som et “hjemmebakt” norsk ord uten at det kolliderer med noe annet av samme slag. Vi skal vurdere å anbefale det.

Jeg må nesten få nevne et pussig sammenfall på nynorsk: Verbet *å vitre*betyr ‘å orientere’, og *til vitring* betyr ’til orientering’. *Tvitring* er altså en form for *vitring*!

Vennlig hilsen

Bård Eskeland
rådgiver

Så da har jeg og andre som prøver å fornorske Twitter-vokabularet fått et inspill. Og jeg kjente i alle fall ikke verbet “å vitre” fra før. Det er til og med så spesielt at Bokmålsordboka ikke kan det. Helgas lille lyspunkt, dette.

Oppdatering: Etter sterk, betimelig påpakning i kommentarfeltet tenkte jeg omsider på å slå opp i Nynorskordboka også. Og der lå vitre inne som oppslagsord. Jeg bøyer meg skamfullt i støvet.

De ble vel ført bort, ikke bortført, Dagsavisen?

Jeg har hørt om tilfeller der politiet kom og tok røvere og sånt. Jeg synes likevel Dagsavisen innfører en ny betydning av ordet “bortført” med denne overskriften:

“- Gjengmedlemmer bortført fra Oslo tinghus”

Jeg oppfatter “bortført” og “ført bort” som to helt forskjellige ting. Og ifølge Bokmålsordboka er å bli bortført det samme som å bli kidnappet. Det burde jo bety at du blir holdt innesperret et sted – ikke bare at du må stå på den andre siden av gata fra rettslokalet.

Egentlig foretrekker jeg begrepet politimannen bruker i selve saken, bortvist.

Det heter FORHOLDSregel!

Frontredigererne hos Aftenposten.no har det visst travelt i dag. I alle fall skriver de på forsiden at arrangørene av dagens demonstrasjon har tatt “flere forhåndsregler” for å hindre opptøyer. Legger ved en skjermdump, for det er litt vanskelig å lenke direkte til en sak på førstesida. Dessuten kan det jo bli endret.

Men forhåndsregel er ikke et ord, som oppslaget i Bokmålsordboka viser. Journalisten mener forholdsregel – når man tar sine forholdsregler, har man gjort sikkerhetsforanstaltninger (som jo virkelig er et tungt ord). Artikkelforfatteren har faktisk brukt det riktige ordet inne i saken – så for en gangs skyld er det helt trygt å skylde på desken.

Kan vi anbefale forhåndsredigering?

OPPDATERING: Ser at VG Nett gjør akkurat samme feilen.

Ærbødig eller ærverdig?

Det er sikkert en “i forbifarten-”feil hos VG Nett, men de melder i alle fall at forskere fra “ærbødige Oxford University” har funnet ut at dataspillet Tetris har en finfin funksjon.

Ærbødig? Oxford University? Det kan jeg aldri i verden tenke meg. Å være ærbødig betyr at man møter noen med stor aktelse eller respekt, ifølge Bokmålsordboka. Det er kanskje den følelsen man har når man møter en professor fra Oxford.

Begrepet journalisten var på jakt etter, var nok heller ærverdig - noe eller noen som er respektinngytende på grunn av høy alder. Og det må vel være betegnende på et av verdens eldste og mest anerkjente universiteter.

Sikret meg en skjermdump, jeg, for jeg tipper VG Nett endrer det etterhvert. Men så fikk jeg i alle fall vite at det kan være bra for meg å spille Tetris. Det er da noe.

Oppdatert: Seks dager seinere er ikke artikkelen oppdatert eller feilen rettet. Men twingly-pingen min har VG Nett gitt blaffen i, gitt, selv om jeg brukte pingback da jeg skrev innlegget. Prøver igjen og ser om de vil høre på meg?

Hva er omdømme, egentlig? Eller destinasjon?

Har skrevet om kildesmitte før, både i Nordlys og i Adressa på nett. I dag er det Harstad Tidende som er synderen, journalisten har adoptert begrepsbruken fra kilden ganske ukritisk.

“Omdømme på Harstadkonferansen” er tittelen. Og i ingressen fortsetter det:

Omdømme i ulike former blir temaet på Harstadkonferansen 16. januar. Dit kommer blant andre Ole Paus med foredraget Grenseløs time.

Altså både tittel og ingress med ordet “omdømme”, uten at jeg egentlig får vite hva det betyr. Det handler naturligvis om rykte og popularitet i en eller annen forstand. Men hvorfor kan ikke journalisten skrive dét, da?

Edit: Fant jammen et grovt eksempel hos Gudbrandsdølen Dagningen også: “Gode tall for destinasjonene”. Med ingressen “Samtlige skidestinasjoner i vårt distrikt rapporterer om gode tall etter jule- og nyttårsfeiringen” og brødteksten “Hafjell som er vår største alpindestinasjonen hadde en flott jul og nyttårsomsetningen i fjor”, klarer jeg kanskje å tenke meg til at en destinasjon er det samme som et reisemål - eller et skianlegg, i denne sammenhengen. Sånn går det når man klipper og limer fra pressemeldinger…

Når “rally” ikke betyr “billøp”

Nyttårsrallyet har begynt på Børsen, melder E24.no i dag. Hyggelig for investorene, det – men jeg tror artikkelforfatteren har forlest seg på amerikanske eller i alle fall engelskspråklige økonomi-sider.

For hva forbinder vi nordmenn med et rally? Jo, et billøp. Det er den eneste forklaringen i Bokmålsordboka, i alle fall. Så har de begynt med grisekjøring på Oslo Børs? Neppe.

Derimot har forfatteren spontanoversatt fra det engelske “rally”. Og jo, det kan bety et billøp på engelsk også – men ordet har flere betydninger. Et løft i flokk, nærmest en dugnad, ifølge Merriam-Webster. Det var vel betydningen vi var ute etter her. Så kunne ikke “Nyttårsdugnad på Børsen” vært en grei tittel på norsk?

Hvor meget smør skal det være på flesket, frue?

Litt å småplukke på i denne saken om Medietilsynet fra Journalisten – på tross av at saken i seg selv var riktig interessant.

For det første: Er “tvangsbot” et begrep? Bokmålsordboka tror ikke det. Tvangsmulkt, derimot, har både jeg, Jarle Petterson og Bokmålsordboka hørt om tidligere. Og nå lærte jeg faktisk at en mulkt ikke er noe annet enn en bot betalt med penger. Det må altså bety at en bot kan bøtes med andre midler enn de rent monetære.

Likevel, vi tror egentlig at både en bot og en mulkt vanligvis vil innebære en eller annen form for tvang. I alle fall kjenner ikke jeg så mange som betaler bøter av egen fri vilje.

Så dette med smør på flesk:

Ifølge meldingen fra tilsynet ligger det likevel an til en mulighet å omgå boten, men da må tilsynet oppfatte at kanalen ikke omgår konsesjonskravene.

Kan det ligge an til en mulighet? For meg klinger det instinktivt riktigst å si at det er en mulighet, alternativt at det ligger an til at Radio Norge kan omgå boten. Men kanskje andre har innvendinger mot dette språksynet?

Takk til Jarle for den flotte formuleringen som ble overskrift her.

Slengete verb – igjen

Jeg skrev for en tid tilbake om transitive og intransitive verb, direkte objekt og sånt. Det var i denne posten. I dag snublet jeg bare over et nytt eksempel på fronten til Aftenposten.no. Selve saken finner dere her.

Siden det er på fronten, lar det seg ikke lenke til. Så jeg slenger inn en skjermdump her. For ordens skyld: Det skulle stått at hun slengte på røret, ettersom verbet “å slenge” her tar objektet “røret”. “Slang” er den sterke formen vi bruker uten objekt: “Telefonrøret hang og slang”. Vanskelig, dette, tydeligvis!

Oppdatering: Ser at Adressa.no har akkurat samme verbfeilen i overskriften sin. Synd for NTB, som bruker riktig form i ingressen. Nå må frontredigererne skjerpe seg! For ordens skyld: Her er oppslaget fra Bokmålsordboka som viser at “slengte” er normert fortidsform.