Jeg presterte denne halvt useriøse kvitringen i går, etter at @yojibee har tatt til orde for å bruke uttrykket “vi kvitres” om å kommunisere på Twitter (jf. posten om at det bør hete “en leser” på Twitter).
Etterpå fikk jeg en hyggelig mail som viser at jeg ikke er den eneste som prøver å finne norske ord for å beskrive det vi gjør på Twitter. Og @akafred har vært ivrig og sendt en epost til Språkrådet. En stor takk for innspillet og eposten, for den har han latt meg gjengi:
Jeg foreslår at dere kommer med en anbefaling på ord som beskriver det “å avgi korte meldinger på sosiale nettsteder” – som for eksempel på twitter.com, i statusfeltet på facebook.com eller på andre mikrobloggingstjenester.
På engelsk brukes “to tweet”. Jeg liker ordet “å kvitre”, men det har lite gjennomslag og folk har begynt å bruke “å tweete”, “å twitre” og “å tvitre”.
Jeg vet at http://twitter.com/janomdahl har gjort en liten undersøkelse og han forkastet “å tvitre” som jeg mener er den beste kandidaten siden det er god sammenheng mellom skrivemåte og uttale, minner om “å kvitre”, samtidig som det peker tilbake til det engelske opphavet til ordet.
Og han har fått svar fra Språkrådet, som vurderer å komme med en anbefaling. Jeg gjengir svaret også:
Hei!
*Tvitring* burde være en god kandidat, ja. Det har de tre gode egenskapene du nevner, og to på kjøpet: Det ser ut som et “hjemmebakt” norsk ord uten at det kolliderer med noe annet av samme slag. Vi skal vurdere å anbefale det.
Jeg må nesten få nevne et pussig sammenfall på nynorsk: Verbet *å vitre*betyr ‘å orientere’, og *til vitring* betyr ’til orientering’. *Tvitring* er altså en form for *vitring*!
Vennlig hilsen
Bård Eskeland
rådgiver
Så da har jeg og andre som prøver å fornorske Twitter-vokabularet fått et inspill. Og jeg kjente i alle fall ikke verbet “å vitre” fra før. Det er til og med så spesielt at Bokmålsordboka ikke kan det. Helgas lille lyspunkt, dette.
Oppdatering: Etter sterk, betimelig påpakning i kommentarfeltet tenkte jeg omsider på å slå opp i Nynorskordboka også. Og der lå vitre inne som oppslagsord. Jeg bøyer meg skamfullt i støvet.