Nominer januar-kandidater til Årets tittel!

Fortsatt noen få dager igjen av januar, og de siste sjansene til å nominere kandidater til månedens tittel i januar. Månedens tittel blir så en av kandidatene til den store, fantastiske prisen Årets tittel på nett 2009. Vinneren får heder og ære og sikkert en premie også, når vi kommer så langt.

Nominer kandidater på følgende måte:

1) Registrer deg på Delicious.

2) Når du er inne på en kandidat-sak på nett, trykk Ctrl+D. Da får du opp Delicious-vinduet. Lagre saken med taggen “åretstittel” (i ett ord, ja).

3) Jeg får saken inn i rss-strømmen jeg abonnerer på og kan få med kandidaten i månedens kåring.

Her er listen over kandidatene for januar (oppdateres):

• Vekter knivtruet av onanist, NRK Troms og Finnmark
• I kveld må Derby ha full Clough, Dagbladet.no
• Norske våpen dreper best, Teknisk Ukeblad
• President Sarkozy trener opp “skrukken”, VG Nett
• Avis sladdet hest, Journalisten.no
• Vil gjøre gull av grønne skoger, Varden
• Godt grep om musa kan gi ny bil, NRK Hordaland (tittel endret i ettertid)
• En ny souloppgang, Dagsavisen
• Siri var tørr, DN.no
• Prøvde truser mot pungsvette, Fredriksstad Blad
• Rom-menn observerte på Fyn, NRK utenriks
• Bedre med to trøtte enn én kåt, Adressa.no (tittel endret i ettertid)
• Gratulerer med dagen pappa’n min! Du er helten min og jeg er så utro, Linni Meister
• Jan tok utrolig lang lange, Hitra-Frøya
• Velsigner 9000 kyllinger i timen, Aftenposten.no
• Fra Askøy til ilden, Aftenposten (papirutgaven, men digitalisert av Carsten)

Bruk de siste dagene godt, kom med flere bidrag!

Minner også om diskusjonen om kriteriene for en god tittel, kom med innspill. Hvis ingen kommer med innspill, blir det ren avstemning.

De ble vel ført bort, ikke bortført, Dagsavisen?

Jeg har hørt om tilfeller der politiet kom og tok røvere og sånt. Jeg synes likevel Dagsavisen innfører en ny betydning av ordet “bortført” med denne overskriften:

“- Gjengmedlemmer bortført fra Oslo tinghus”

Jeg oppfatter “bortført” og “ført bort” som to helt forskjellige ting. Og ifølge Bokmålsordboka er å bli bortført det samme som å bli kidnappet. Det burde jo bety at du blir holdt innesperret et sted – ikke bare at du må stå på den andre siden av gata fra rettslokalet.

Egentlig foretrekker jeg begrepet politimannen bruker i selve saken, bortvist.

Finn-Erik Vinje krangler med NRK om språk

Kanskje den mest mediespråk-politiske interessante debatten om dagen: Språkprofessor Finn-Erik Vinje, tidligere språkkonsulent i NRK, langer ut mot det nåværende språkregimet i statskanalen på bloggen sin.

Særlig får politisk redaktør Kyrre Nakkim gjennomgå av Vinje. Nakkim er ikke språklig konsekvent, han blander a- og e-endinger i sin muntlige tale. Det kalles visst dialekt, noe NRK under Hans Tore Bjerkaas’ regime tydeligvis har gitt sine journalister frie tøyler til å bruke – alt ifølge Vinje.

Dagsavisen har plukket opp bloggposten til Vinje og laget sak av det. Her blir både språkdirektør Sylfest Lomheim og NRK-sjef Bjerkaas intervjuet. Og begge sier at språk både er og skal være viktig for NRK. Hvilket jeg er aldeles enig med dem i, NRK er en av de viktigste eksponentene for norsk talespråk.

Men talespråk finnes i så mange former. Selv er jeg tilhenger av at journalister skal få bruke dialekten sin. For ordens skyld skal jeg opplyse at jeg som journaliststudent skrev kandidatoppgave om bruk av nynorsk i skriftmedier. Der argumenterte jeg blant annet for at det burde slippes løs mer nynorsk i VG. Grunnen: Språkutøvelse er identitet. I den forbindelse refererte jeg også en statistikk om at nynorskbrukere i større grad enn bokmålsbrukere ser språk som en del av identiteten sin. Den undersøkelsen finner jeg ikke igjen i farten – men tipper den ligger et sted på Vestads Vevstad. Dette fabelaktige nettstedet oppdateres ikke lenger, men er likevel fullt av nyttig info.

Jeg skulle gjerne sett at Kyrre Nakkim snakket konsekvent. Men likevel, jeg har ingen interesse av å høre ham snakke et standardisert bokmål. For jeg skjønner godt hva han mener. Egentlig synes jeg kommentaren under Dagsavisen-artikkelen er det mest interessante, og jeg tar meg den frihet å sitere signaturen Anéa:

Jeg må si at jeg gledes over utviklingen. “Talt bokmål” og nynorsk er to (gode) forsøk på å skriftlig skildre hvordan nordmenn prater. De er et minste felles multiplum over alle dialeker og språktendenser fra Lindesnes i sør til Magerøya i nord. Men de er nettopp det – SKRIFTspråk som skal skildre talespråk. Tale- og skriftspråk har aldri vært like hverandre, hverken i Norge eller andre land. Det at ansatte i NRK skal prate slik man skriver, er en kunstig utopi og hadde vært en forflatning av norsk talespråk.

De færreste nordmenn har store problemer med å forstå norske dialekter. Igjen en undersøkelse jeg brukte i oppgaven min, men som jeg ikke finner nå (sikkert fra Vestads Vevstad den også): Nordmenn forstår svensker og dansker bedre enn de forstår oss og hverandre, mye på grunn av dialektbruk hos lærere i skolen. Vi er vant til å høre vårt eget språk snakket på ulike måter. Dermed henger vi også med når det snakkes andre nordiske språk. Nordmenn behersker blandinavisk, som Anders Lange hos Update i Danmark ville sagt det. Og jeg tror dialektbruk hos journalister kan være med på å støtte opp om dialektenes plass i samfunnet, samtidig som journalister får utøvd identiteten sin.

Samtidig bør journalister være veldig bevisst på sin rolle som språkforvaltere og -fornyere, enten de uttrykker seg muntlig eller skriftlig. At jeg mener korrekt språkbruk er viktig, er vel denne bloggen et eksempel på. Men det får altså være måte på konservatisme, Vinje.

Kom igjen, komma!

Merkelig nok husker jeg av og til grammatikkregler jeg lærte på skolen. Noe min gode norsklærer prentet inn i meg, er at en periode som innledes med “da” eller “når, så godt som alltid skal ha et komma et eller annet sted i seg.

Den samme regelen har man tydeligvis ikke plukket opp i Dagsavisen, som presterer denne ingressen:

“Når russefeiringen er slutt i morgen har de 30 guttene på russebussen «Scream» svidd av minst 40.000 kroner hver.”

Jeg ble nødt til å slå opp regelen for å være sikker – men heldigvis, også Språkrådet sier at en leddsetning som kommer først i en helsetning, skal ha komma etter seg.