Så lett å sjekke, da!

Siden jeg allerede har bekjent min lengsel etter “Sex og singelliv”-filmen OG min irritasjon over feilstaving av navn/fenomener det er lett å sjekke stavemåten på, må jeg i dag henge meg opp i fagbladet Journalisten.

At nevnte film har fått masse gratisreklame i norske medier, skal jeg ikke nekte for. Men journalisten kunne da så lett ha fått stavet navnet på filmen/fenomenet riktig? Ikke “Sex in the City” men “Sex AND the City“. Eller godt norsk “Sex og singelliv“.

Enda mer irriterende blir det selvsagt at filmnavnet er korrekt skrevet (på engelsk, vel å merke) i avisoppslagene som brukes som illustrasjon. Dét er litt flaut, altså.

Høflighet, kapittel 2

Nettutgaven til Adresseavisen gjør seg skyldig i nøyaktig det samme som jeg anklaget Dagbladet for tidligere i dag, dårlig korrekturlesing på navn det er lett å sjekke stavemåten på.

Nå gjelder det ikke aviser, men videregående skoler. Jeg er trondheimsjente sjøl, og vet følgelig godt at den østligste av de tre videregående skolene i sentrum heter Gerhard Schønings skole – ikke Gerard Schønning som Adressa skriver. Det er bare slurv. For øvrig ser jeg at Adressa har fått navnet rett i lista over streikeuttaket, det skal de ha.

Til folkeopplysning var nevnte Schøning rektor på Trondheim Katedralskole og dessuten en av grunnleggerne av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab.

(Og før jeg blir arrestert på det: Ja, jeg kjenner de videregående skolene i Trondheim ganske godt, så det er lettere for meg å oppdage feil enn for mange andre. Jeg gikk på Katta, mamma er rektor på Adolf Øiens skole og onkelen min er rektor på Gerhard Schøning. Så er det behørig nevnt.)

Høflighet, folkens!

Noe av det flaueste jeg vet som journalist, er å stave folks navn galt på trykk/nett. Som en tidligere bloggpost viser, navn er vanskelige greier – men når jeg selv hater at folk roter med navnet mitt (Ingeborg/Ingebjørg og Volan/Wolan/Vollan/Voland), blir jeg litt opphengt i det.

Derfor blir jeg litt oppgitt når man bommer på navn som er kjempeenkle å sjekke. Greit nok, lokalavisa i Fredrikstad har valgt en tornefull vei når de staver navnet “Fredriksstad Blad” med to s-er, men de har da rett til å velge hva de heter. Det kunne sportsdesken i Dagbladet kjapt ha sjekka ved å slå opp på avisas egne hjemmesider.

Kjært barn har vanskelig navn

Morsom side 3-blogg av VGs Jan Ovind i dag, om hvordan i huleste man skal uttale vanskelige navn på berømte personer. Märtha Louise, for eksempel – er det med eller uten uttalt e til slutt i “Louise”? Og heter kulturministeren Jiske eller Giske til etternavn?

Navn er komplisert. Men normen er vel at en selv vet hva en heter. Og prinsessens far gjorde det vel klart ved navngivingen av sin førstefødte at prinsessen heter Mærrta Luis (i Ovind-formen). John Carew gjorde det så vidt jeg husker klart for noen år siden at han heter “Keru” – men det er det ingen som praktiserer. Så hva gjør vi med navn?

Finnes det en norm for hvordan man uttaler navnet Jeanette, for eksempel? Jeg har hørt det både som “Sjanett” og “Sjanette”. For å gjøre det enda bedre, har vi jenter som heter Anette som uttaler det “Anett”. Skulle dessuten gjerne hatt en uttaleguide for navnet Haddy N’jie (skribent som jeg har stor sans for, men ikke aner hvordan jeg skal benevne overfor andre).

Andre navne-nøtter eller gode løsninger mottas med stor takk.