Hvor ble massene av?

På kurset Nettjournalistikk 1 på Institutt for journalistikk lærer jeg bort at det viktigste en nettjournalist tenker på, er tittelen – fordi plutselig står den for seg selv i en “siste nytt”-meny eller en lenkesamling eller på mobilen, og du kan ikke forutsette at den kan spille sammen med et bilde eller en ingress. Du mister rett og slett kontroll på omgivelsene for saken din. Tittelen er det eneste som forblir uforandret.

Jeg synes Nordlys gjør en grei jobb med denne overskrifta: “Massemønstring for fred i Tromsø”. Men så kommer bildet… og motarbeider hele saken. For hvor ble det av massene?

Jo da, det er en forhåndsomtale, og jo da, mønstringen skal skje foran domkirka. Men her kunne de rett og slett ha spart seg bildet og latt tittelen få gjøre jobben på egenhånd.

Redd tittelen blir misvisende

“Redd for familien”, skriver Bergens Tidendes nettutgave på fronten i dag. Det hørtes da ut som en skrekkelig familie… Men saken handler selvsagt om noen som frykter for sikkerheten til familien i Gaza. Og “Frykter for familien” ville vært bedre – “Frykter for familiens liv” enda bedre igjen.

Stabilt upresist

Godt nyttår! Jeg sitter og forbereder kurset Nettjournalistikk 1, som kollega Tord Nedrelid og jeg skal holde mandag og tirsdag. Prøver å finne ferske eksempler på språklige dumheter (det er i og for seg ikke så vanskelig), og fikk sendt denne saken fra Fredriksstad Blad fra Helene Hillestad i NRK Østfold.

“Føreren er stabil”, står det i overskrifta. Stabilt hva? Det kan altså godt tenkes at den involverte bilføreren er en riktig stø og trygg type, for det er ordbokdefinisjonen på ordet stabil. Men det tror jeg er saken ganske uvedkommende. I dette tilfellet var det mer snakk om vedkommendes helsetilstand – som altså var stabil. Det hadde de i alle fall vett til å skrive lenger ned i saken.

Velg RIKTIGE verb

Når jeg holder skrivekurs, snakker jeg ofte om “verdens vakreste ordklasse” – verbet. Å velge et aktivt, godt og illustrerende verb er effektiv skrivekunst. Det er stor forskjell på å liste seg og på å trippe, som jeg tidligere har skrevet her.

En av de verbtypene vi har mest behov for, er utsagnsverb, verb som beskriver at noen sier eller mener noe. Men som journalister skal vi passe oss for å beskrive måten noen sier noe på, for hardt. Selvsagt er det morsommere for Journalisten å skrive at min kollega Gunnar Bodahl-Johansen “sabler ned” Nettavisen enn å skrive at han er kritisk.

Front-henvisning

Problemet er jo selvsagt at Gunnar slett ikke synes han har “sablet ned” noe som helst, han har rett og slett uttrykt seg kritisk.

Her blir verbet et uttrykk for journalistens oppfatning av måten Gunnar har opptrådt på. Gunnar tåler det, han er vant med journalister, men det er kjekt å ha i bakhodet når man kommer i kontakt med kilder som ikke kjenner journalisters uttrykksmåte.

Flyvende bæsj

Av og til titter jeg innom utenlandske medier også. I dag er det The Guardian som presterer en overskrift helt på høyde med den Dagbladet laget om “Bilsportkonge i nazisex-video med fem prostituerte” i våres.

“Giant dog turd wreaks havoc at Swiss museum” – en forsøksvis oversettelse blir: “Gigantisk hundebæsj lager kaos på sveitsisk museum”. Jeg ler meg ihjel, selv om flyvende, oppblåst bæsj kanskje ikke er det mest latterlige for den som står i veien…