Jeg liker jo at journalister retter feil. Må likevel ta av meg hatten for denne fra Dave Barry, utpekt til årets rettelse av Poynter Online:

In yesterday’s column about badminton, I misspelled the name of Guatemalan player Kevin Cordon. I apologize. In my defense, I want to note that in the same column I correctly spelled Prapawadee Jaroenrattanatarak, Poompat Sapkulchananart and Porntip Buranapraseatsuk. So by the time I got to Kevin Cordon, my fingers were exhausted.

Sånn kan det gjøres. Elegant og morsomt. Takk til min sjef Trine som sendte meg tipset.

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Uansett, det handler om denne stygge overgrepsdommen, gjengitt i Dagbladet.no.

Det verste først, kanskje. Jeg synes det er problematisk å snakke om “seksuell debut” når det er snakk om et overgrep. I artikkelen står det at:

Overgrepene pågikk fra 1997 til 2005. I det vesentligste var det gutter han kontaktet. Overgrepene har i det vesentligste bestått i samleier. For flere av barna var dette deres seksuelle debut. Lagmannsretten trekker fram at saken gjelder en rekke tilfeller av seksuell omgang med ungdom under 18 år.

Kan vi da karakterisere dette som barnas seksuelle debut? For meg virker det særs søkt. Har lett litt rundt på nett etter en definisjon av “seksuell debut”, finner ingen. Men likevel, debuten er da frivillig? Sykt, søkt ordvalg her, mener nå jeg.

At ingressen er proppfull av tallord som nesten lager morsomme ordspill (kjøpte sex av sju av ofrene) tror jeg egentlig ikke er tilsiktet. Men det er nå der.

Åpningsordet i ingressen er mye verre. “Overgrep seg mot”?

“Å overgripe” er ikke et verb. Det kan ikke bøyes i fortid. Et overgrep, derimot, er en krenking av andres rettigheter. Det er et substantiv. Og “å forgripe (seg)” er et verb, som handler om å legge hånd på noen eller krenke noen, særlig seksuelt. Her burde journalisten ha skrevet “forgrep seg mot”.

Så har vi det problematiske ordet “imidlertid“, da. Det er på mange måter et tulleord – altså, ordet i seg selv er ikke tullete, men vi bruker det veldig mye oftere enn det egentlig trengs. I mange tilfeller kan det strykes. Men det betyr uansett “ikke desto mindre” eller “likevel”.

Her skriver journalisten at

Lagmannsretten satte altså opp straffen, og dømte 52-åringen til fengsel i fire og et halvt år. Ett år ble gjort imidlertid betinget.

Tipper den siste setningen skulle vært “Ett år ble imidlertid gjort betinget”, ellers blir det noe særs merkelig med syntaksen her. Imidlertid kunne hele “imidlertid” vært strøket.

Og tusen takk til Jarle Petterson, som twittret det hele inn i min oppmerksomhet.

Tittelen henspiller littegrann på at jeg er mørbanket etter tur på islandshest (overbevist over at ridedyret Indiana Jones (!) hadde ulovlige substanser på beina), men enda mer på denne saken fra VG Nett. Jeg innser at i disse OL-tider kan det gå lovlig fort på nettavis-deskene, men setningen om den “britiske Briten Tim Brabants” blir bare morsom.

For det første er vel en brite automatisk britisk, og omvendt. I tillegg bruker vi ikke stor forbokstav i nasjonalitetsbetegnelser på norsk (ikke Brite, men brite med liten b). Så litt av hvert å more seg over her, altså, i tillegg til det norske sølvet.

Det er alltid morsomt med flinke band. Men enda morsommere blir det med lett språkforvirrede journalister, som i denne saken fra Adresseavisen. Om bandet Podium skriver Adressa at de har “bemerket seg med” låta “Lystgass”.

Det klinger meget merkelig i mine ører. Da blir jeg litt glad når det klinger merkelig i Bokmålsordboka også. For vanligvis er ikke “bemerke” et verb, med mindre man kommer med en bemerkning – derimot gjør man seg bemerket. Og det må vel kanskje være sånt som foranledninger bemerkninger?

Siden jeg allerede har bekjent min lengsel etter “Sex og singelliv”-filmen OG min irritasjon over feilstaving av navn/fenomener det er lett å sjekke stavemåten på, må jeg i dag henge meg opp i fagbladet Journalisten.

At nevnte film har fått masse gratisreklame i norske medier, skal jeg ikke nekte for. Men journalisten kunne da så lett ha fått stavet navnet på filmen/fenomenet riktig? Ikke “Sex in the City” men “Sex AND the City“. Eller godt norsk “Sex og singelliv“.

Enda mer irriterende blir det selvsagt at filmnavnet er korrekt skrevet (på engelsk, vel å merke) i avisoppslagene som brukes som illustrasjon. Dét er litt flaut, altså.

Jeg må vel bare bekjenne en viss fascinasjon for kjendisbrylluper og denslags. Innimellom oppdager man da også noen grammatikalske… vel, hva er det motsatte av gullkorn?

Ikke nok med at E24 omtaler magasinet Hello! som “bristisk”, de gjør de første par setningene i brødteksten mye mer kronglete for seg selv enn de hadde trengt. Jeg siterer:

“Til tross for at paret har solgt bryllupsrettighetene, til den rekordhøye prisen av 25 millioner kroner, til bristiske magasinet Hello!, dekker det kun halvparten av kostnadene av den ekstravagante feiringen, skriver den britiske avisen Daily Mail.”

That’s a real tongue-twister… og kunne de ikke ha flyttet litt om på noen av elementene og kommaene her? Forslag: “Til tross for at paret har solgt bryllupsrettighetene til det britiske magasinet Hello! for den rekordhøye prisen 25 millioner kroner, dekker det kun halvparten av kostnadene av den ekstravagante feiringen. Det skriver den britiske avisen Daily Mail.”

Tror ikke jeg har tullet noe med det journalisten vil ha sagt her, har bare flyttet litt + satt et ekstra punktum. Hjelper det?

Et godt triks til alle som skriver: Les høyt for deg selv før du publiserer. De setningene eller avsnittene tunga og pusten får trøbbel med, bør du fikse litt på!

Har sett feilstavingen mange ganger, denne gangen er det NRK.no som skriver “ballet” om sånne som danser, blant annet i operaen.

Ifølge hjemmesidene heter de derimot “Den Norske Opera og Ballett” – med to t-er i ballett. Og jeg regner med at det var danseformen NRK siktet til, ikke bestemt form av ordet “ball” i form av en dansetilstelning. Så heia ordboka!

Nettutgaven til Adresseavisen gjør seg skyldig i nøyaktig det samme som jeg anklaget Dagbladet for tidligere i dag, dårlig korrekturlesing på navn det er lett å sjekke stavemåten på.

Nå gjelder det ikke aviser, men videregående skoler. Jeg er trondheimsjente sjøl, og vet følgelig godt at den østligste av de tre videregående skolene i sentrum heter Gerhard Schønings skole – ikke Gerard Schønning som Adressa skriver. Det er bare slurv. For øvrig ser jeg at Adressa har fått navnet rett i lista over streikeuttaket, det skal de ha.

Til folkeopplysning var nevnte Schøning rektor på Trondheim Katedralskole og dessuten en av grunnleggerne av Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskab.

(Og før jeg blir arrestert på det: Ja, jeg kjenner de videregående skolene i Trondheim ganske godt, så det er lettere for meg å oppdage feil enn for mange andre. Jeg gikk på Katta, mamma er rektor på Adolf Øiens skole og onkelen min er rektor på Gerhard Schøning. Så er det behørig nevnt.)

Noe av det flaueste jeg vet som journalist, er å stave folks navn galt på trykk/nett. Som en tidligere bloggpost viser, navn er vanskelige greier – men når jeg selv hater at folk roter med navnet mitt (Ingeborg/Ingebjørg og Volan/Wolan/Vollan/Voland), blir jeg litt opphengt i det.

Derfor blir jeg litt oppgitt når man bommer på navn som er kjempeenkle å sjekke. Greit nok, lokalavisa i Fredrikstad har valgt en tornefull vei når de staver navnet “Fredriksstad Blad” med to s-er, men de har da rett til å velge hva de heter. Det kunne sportsdesken i Dagbladet kjapt ha sjekka ved å slå opp på avisas egne hjemmesider.

Av og til kan en manglende bokstav gjøre en setning mange ganger morsommere. Som i denne NTB-meldinga som er referert i flere lokale nettutgaver i dag: Skolebarna skal få gratis fukt og grønt.

Personlig trodde jeg fukt var noe man forsøkte å unngå i skolen. Men hva vet vel jeg…