Slengete verb – igjen

Jeg skrev for en tid tilbake om transitive og intransitive verb, direkte objekt og sånt. Det var i denne posten. I dag snublet jeg bare over et nytt eksempel på fronten til Aftenposten.no. Selve saken finner dere her.

Siden det er på fronten, lar det seg ikke lenke til. Så jeg slenger inn en skjermdump her. For ordens skyld: Det skulle stått at hun slengte på røret, ettersom verbet “å slenge” her tar objektet “røret”. “Slang” er den sterke formen vi bruker uten objekt: “Telefonrøret hang og slang”. Vanskelig, dette, tydeligvis!

Oppdatering: Ser at Adressa.no har akkurat samme verbfeilen i overskriften sin. Synd for NTB, som bruker riktig form i ingressen. Nå må frontredigererne skjerpe seg! For ordens skyld: Her er oppslaget fra Bokmålsordboka som viser at “slengte” er normert fortidsform.

Velg RIKTIGE verb

Når jeg holder skrivekurs, snakker jeg ofte om “verdens vakreste ordklasse” – verbet. Å velge et aktivt, godt og illustrerende verb er effektiv skrivekunst. Det er stor forskjell på å liste seg og på å trippe, som jeg tidligere har skrevet her.

En av de verbtypene vi har mest behov for, er utsagnsverb, verb som beskriver at noen sier eller mener noe. Men som journalister skal vi passe oss for å beskrive måten noen sier noe på, for hardt. Selvsagt er det morsommere for Journalisten å skrive at min kollega Gunnar Bodahl-Johansen “sabler ned” Nettavisen enn å skrive at han er kritisk.

Front-henvisning

Problemet er jo selvsagt at Gunnar slett ikke synes han har “sablet ned” noe som helst, han har rett og slett uttrykt seg kritisk.

Her blir verbet et uttrykk for journalistens oppfatning av måten Gunnar har opptrådt på. Gunnar tåler det, han er vant med journalister, men det er kjekt å ha i bakhodet når man kommer i kontakt med kilder som ikke kjenner journalisters uttrykksmåte.

Verbing sprøer språket

Lar meg inspirere av denne skrivetips-bloggen fra Roy Clark hos Poynter i dag. Den minner meg nemlig om et tema vi ofte snakker om på skrivekurs: Substantivsyken.

Substantivsyken er et journalistbegrep for å substantivere et verb. Eller å tilsløre en handling, om du vil. Når man skriver at “åpningen av kulturhuset ble foretatt av ordføreren”, mister man inntrykket av at noen faktisk gjør noe. “Å åpne” er tross alt et verb. “Åpning” er substantivformen av det samme verbet.

Så vær så snill, kan vi ikke skrive at “ordføreren åpnet kulturhuset”? Ved å plukke fram verbet (min favoritt-ordklasse), skaper vi automatisk rom for et bedre, enklere og mer aktivt språk for oss selv. Hurra for verb! Og er det ikke stor forskjell på å storme gjennom et rom og å liste seg gjennom det?