Ordlysten – om medier, språk og mediespråk

05/05/2008

Disse uttrykkene må dø!

Filed under: Språk generelt — Ingeborg Volan @ 11:32

Som fagmedarbeider på IJ har jeg vært heldig nok til å få være med på tekst- og redigeringsbiten av Aftenpostens «deskskole». Det er et prosjekt som lar redigerere og typografer jobbe på hverandres felt.

Underveis har pilotene og jeg jobbet mye med godt mediespråk. Og det ble klart at vi er ganske (les: enormt) oppgitt over en del utslitte ord og fraser. Noen typiske feil finner vi også. Så altså:

Språklig DØDSLISTE for journalister:

  • imidlertid – et skikkelig tulleord som i de færreste sammenhenger tilfører noe. Kan sløyfes.
  • sette fokus på… – Et noe mer gangbart alternativ er at man kan ”fokusere på”, men uttrykket er utslitt og kan med fordel kastes…
  • utarter seg – det heter «utarte til» eller «arte seg».
  • i forhold til – er et greit uttrykk, men brukes altfor mye. Kreativitet, takk!
  • «stille spørsmålstegn ved» – Man setter spørsmålstegn, alternativt stiller man spørsmål. Eller stiller du kanskje punktum også?
  • på en måte – se «i forhold til»
  • å juble – hvor ofte jubler du? Neppe like ofte som kildene til norske journalister.
  • å rase – ditto.
  • liksom – ditto.
  • «tenkt til å» – et muntlig uttrykk som ikke blir mer korrekt av at enkelte har begynt å skrive det. «Til» i denne sammenhengen er unødvendig og malplassert.
  • overforsvømmelse – litt morsom, men like fullt feil. Og ja, vi har sett den på trykk.
  • omrokering en rokering er et sjakkbegrep som betyr at konge og tårn bytter plass. Overført betyr det at noe blir flyttet på eller sortert på en ny måte. Så en «om-» i forkant hjelper oss lite, med mindre noen til stadighet blir flyttet på.
  • ligger på – enten det er renta eller temperaturen det er snakk om, det må da gå an å finne et bedre uttrykk?
  • guru – vi er LEI it-guruer, medie-guruer og finans-guruer! Finnes det en egen guru-skole?
  • ekspert – et overforbrukt og upresist uttrykk. Vanligvis blir man ekspert på noe av en årsak, det kan finnes andre måter å få det sagt på.
  • gransker – det skal være en ganske teknisk og dyptgående undersøkelse før dette begrepet fortjener å bli brukt.
  • nøye seg med – utslitt uttrykk for lite kreativ skriving. Finn noe annet.

9 kommentarer »

  1. Fikk to «dauinger» til, fra Atle Syvertsen i Aftenposten:

    • «slakter» – ordet er ”utslitt” når det brukes for å beskrive at noen uttaler seg negativt om noe. ”Slakter” bør fortrinnsvis brukes om avliving og partering av dyr, og ikke om så mye annet.

    • raser sto på den første lista – men det ”misbrukes” på TO måter: 1.) Som beskrivelse av at noen gir uttrykk for sterkt mishag. 2.) Som beskrivelse av at noe minker i størrelse eller omfang, for eksempel at ”aksjekursen raser”.

    Kommentar av Ingeborg Volan — 05/05/2008 @ 12:54 | Svar

  2. Kollega Kathrine Aspaas kaster seg også på og ber oss bruke fantasien før vi bruker disse to:
    * Oljesmurt
    * Bestemor på anbud

    Kommentar av Atle Syvertsen — 05/05/2008 @ 14:46 | Svar

  3. Flott liste, Ingeborg!

    Men jeg må vel innrømme at jeg har brukt både imidlertid og ekspert-uttrykkene en del ganger. Ikke så ofte i artikler da, men på nettfora og slikt skjer det hele tiden.

    Kommentar av Katrine — 05/05/2008 @ 18:48 | Svar

  4. Og så kom jeg på en til, for jeg leste Fredriksstad Blad i dag. Der står det at avisa «som kjent» er Månefestivalens sponsor.

    «Som kjent» er et dusteuttrykk. Hvis jeg som leser ikke har fått med meg det som tydeligvis skal være så kjent, føler jeg meg ganske dum!

    Kommentar av Ingeborg Volan — 06/05/2008 @ 12:35 | Svar

  5. To maskuline substantiv som journalister fra landsende til landsende bøyer feil i bestemt form, entall:

    * plana, i betydningen utkast eller forslag

    * køa, i betydningen en rekke av f.eks. biler eller personer

    Hvorfor det er så vanskelig å skrive «planen» og «køen» er ikke godt å si. En forklaring kan selvsagt være at dialekter og sosiolekter sakte, men sikkert, «trenger seg inn» i skriftspråket til journalister.

    Et fint verktøy, dersom en er usikker på slikt, er denne oreboken: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html

    Kommentar av Jan — 06/05/2008 @ 14:44 | Svar

  6. Oi. Jeg bør kanskje bruke mitt eget råd om ordbok, jf. ordet «oreboken» i kommentaren ovenfor.

    Kommentar av Jan — 06/05/2008 @ 14:49 | Svar

  7. Hihi, tyrkleifdjevelen er jo ekstremt tilstedeværende også på nett. Men enig, har ordlista der liggende på bokmerke.

    Kommentar av Ingeborg Volan — 06/05/2008 @ 14:50 | Svar

  8. Fra en ikke-journalist til alle som skriver om sport i avisen. Vær så snille, ikke bruk dette grepet med å «oppsummere» ett avsnitt for så å starte neste avsnitt med ordet «fordi:» Det er ekstremt irriterende. Kvakk!!
    (Det er mulig at det bare er jeg som har lagt merke til dette. I så fall har jeg da fått ventilert følelsen i det minste😉 )

    Kommentar av Britt Åse — 06/05/2008 @ 15:41 | Svar

  9. Når det gjeld omgrepet omrokering oppfattar eg det som at ein anten gjer om på rokaden(rokeringa?) for å prøve ei anna oppstilling, eller som at ein omgjer rokaden og då set ting tilbake på plass. Eg ville nok i desse tilfella bruka anten å rerokere eller å derokere.

    Kommentar av Frank R. Ulvestad — 11/01/2009 @ 00:05 | Svar


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: