Ordlysten – om medier, språk og mediespråk

31/03/2009

Nettskriving i Drammens Tidende

Å skrive for nett er noe helt annet enn å skrive for papir. Eller, riktigere: Å redigere for nett er ganske annerledes enn den klassiske redigeringen papiravis-journalister har vært vant til.

De siste månedene har jeg jobbet med nettredaksjonen til Drammens Tidende. Her har vi snakket om hva som kjennetegner nettet som medium. Jeg skal ikke oppsummere alt her, men noen hovedpunkter er dette:

  • Lesere på nett er selektive. Det tar maks et sekund eller to før de har bestemt seg for om de vil klikke på en sak eller ikke. Fang oppmerksomheten deres – fort!
  • Hvis du først har fått dem til å gå inn i saken, er sjansen stor for at de leser mye av teksten. Dette er dokumentert gjennom eyetrack-undersøkelser. At folk ikke leser ordentlig på nett, bare skumleser, er delvis en myte – i alle fall når vi ser på redaksjonelle nettsteder.
  • Vi ser vel så mye på tekst som på bilder. Undersøkelsene er kanskje ikke gode nok når det gjelder bruk av bilder på norske nettsteder (her anbefaler jeg Ove Dalens «Effektiv nettskriving» for utfyllende informasjon), men antyder at gode ord i tittel og ingress kan være mer effektive enn et dårlig bilde.
  • Lesere kommer gjerne inn i saken via «siste nytt»/»mest kommentert»-lister. Andre leser nyheter på mobil, via RSS eller nyhetssøk/søkemotorer. Da ser de kanskje ikke saken med det bildet eller den ingressen du trodde. Gjør tittelen god nok til at de får lyst til å klikke på den.

Vi har redigert masse på dt.no. Og til slutt har vi vedtatt noen retningslinjer for hvordan god nettredigering ser ut i Drammens Tidende. Rino Andersen, sjef for digitale medier i DT, har allerede blogget om retningslinjene – men jeg tar dem med her (med tillatelse fra gjengen i DT):

Vår sjekkliste for innsideartikler innebærer blant annet at

  • tittelen må kunne stå alene,
  • den skal være forståelig – bedre med for lang enn for kort (hvem/hva/hvor/konflikt, subjekt, aktivt verb og/eller ”hva handler denne saken om”),
  • sitat-titler er ulovlige,
  • tittelen skal kunne finnes i et google-søk

For forsiden er det andre regler (finnes ikke via RSS-feeder), som speiles av at

  • tittel, bildet og ingressen skal spille sammen,
  • bilder bør være av ansikter,
  • teksten er viktigere enn bildet. Triggerord først i tittel og ingress.
  • ingressen skal ikke være mer enn en setning.

TENK: Ville du ha klikket på denne saken?

Takk til gjengen i DT Nye Medier – skal bli gøy å følge med på dt.no framover!

Advertisements

25/03/2009

Skriver du godt data-norsk? Microsoft trenger deg!

Filed under: Nettspråk — Ingeborg Volan @ 15:25
Tags: , ,

Er du språkmektig? Teknofil? Og vil du sette ditt preg på Windows 7?

Microsoft er nå i gang med beta-testing av sin nye Windows-utgave på norsk. De trenger bare litt språkhjelp, som Teknisk Ukeblad skriver i dag.

Så hvis du har lyst til å melde deg som betatester, skriv en begrunnelse som sier hva du kan bidra med. Send den til norbeta@microsoft.com. Se om du blir valgt ut. Og hold meg gjerne oppdatert.

I mellomtiden oppfordrer Teknisk Ukeblad til en diskusjon om hva en del typiske tekno-uttrykk bør hete på norsk. Den diskusjonen støtter Ordlysten helhjertet. Jeg ser fram til å se resultatet.

23/03/2009

Skriv bedre på nett – nettsteder til inspirasjon

Her er noen nettsteder jeg bruker til inspirasjon, faglig påfyll og utvikling, både for bloggen og for skrivekursene jeg holder.

Lista er absolutt ikke komplett. Likevel håper jeg det kan være et sted å starte for deg som vil vite mer om hvordan nettet fungerer og hvordan du som skribent kan tilpasse deg mediet vårt.

De norske først:

  • Nettskriving.no – sannsynligvis den beste nettskrivings-sida på norsk. Lenker til undersøkelser, noen rene betraktninger, innblikk i hvordan Ove Dalen har jobbet med boka Effektiv Nettskriving. Boka er sterkt å anbefale, for øvrig. Det er også Origo-sonen om nettskriving, du finner lenke på sida. Følg også @ovedalen på Twitter.
  • Orddelingsmafiaen er først og fremst morsomt, men også påminning om alt det skrekkelige særskrivingsfeil kan føre med seg. De er dessuten @orddeling på Twitter.
  • Finn-Erik Vinje, pensjonert språkprofessor og riksmålsfantast, blogger om det han finner for godt. Av og til usaklige utfall, men ofte språklige betraktninger vel verd å få med seg.
  • Aftenpostens språkekspert Per Egil Hegge legger ut språkspalten og svarer på spørsmål på nett.
  • Klarspråk.no er statens nye blogg om språk i offentlig sektor. Den bør være inspirerende for alle som vil skrive mindre byråkratisk.
  • Språkrådets nettsider har oppslagsverk og ordbøker, informasjon om vanlige språkfeil og mye, mye mer.

Og noen engelskspråklige nettsteder:

Dette er bare noen av mange, mange sider der ute. Gi meg gjerne tips om det er noen jeg burde hatt med på lista!

20/03/2009

Twitter på norsk – norsk twordliste

Filed under: Nettspråk — Ingeborg Volan @ 12:00
Tags: , , , ,

Har lovet en stund at jeg skal prøve å finne norske begreper for en del av den typisk engelske Twitter-terminologien. Noe inspirasjon har jeg fått i Twitter-ordlista Twittonary (takk til Thomas Tangen for tipset).

Teknisk burde nok dette vært en wiki, siden denne ordlista sannsynligvis vil trenge oppdatering ganske mange ganger. Min tekniske kompetanse er imidlertid bitteliten på sånt, og jeg har ikke tid til å sette meg inn i wiki-løsninger akkurat nå, så vi får bruke bloggen og kommentarene så lenge. Hvis ikke noen får fryktelig lyst til å sette opp en twiki, da. 🙂

Kom med innspill til meg på Twitter (@ingeborgv) eller i kommentarfeltet hvis du har innspill til uttrykk som bør med, eller forslag til hva noe bør hete på norsk. Kjør debatt!

  • Direktemelding/DM – se «privat melding». Foreslått av @nedrelid fordi d er twitterkoden for å skrive en slik melding.
  • Emne – meldinger merket med # for å samle dem rundt et tema (fint forslag fra @paljoakim). Varianter er f.eks. emneord og tema-meldinger.
  • Følge – å abonnere på noens tvitringer. Se også «lese».
  • Lese – å abonnere på noens tvitringer. Se også «følge».
  • Leser – å være en som abonnerer på en annens tvitringer. «Jeg er leseren hans på twitter.» Se tidligere innlegg med avstemning.
  • Krøllsvar/krøllmelding – en offentlig melding stilet direkte til en bestemt person, innledes med @-tegn. (Forslag fra @nedrelid, her aner det meg at det kan bli diskusjon.)
  • Kvitre – norsk for verbet «to twitter«. Se også «tvitre».
  • Privat melding – en melding som sendes fra en bruker til en annen utenfor den offentlige samtalen. Forkortes gjerne PM.
  • Retvitre – å sende noens tvittermelding videre for å spre budskapet. Jf. engelsk retweet. Kan forkortes RT. Et godt alternativ er via. (Takk til @abrenna, @senikk m.fl. for god diskusjon.)
  • Tråd/tvitretråd – samtale mellom brukere satt sammen med @-meldinger (takk til @andemann for forslaget).
  • Tvitre – norsk for verbet «to twitter«, som egentlig betyr «å kvitre». Beskriver det å skrive noe på Twitter. Språkrådet vurderer å anbefale «tvitre», så da gjør i alle fall jeg det.
  • Tvitring – en melding skrevet på twitter. «Jeg leste tvitringen din om det.»

Blogg på WordPress.com.