Ordlysten – om medier, språk og mediespråk

13/01/2009

Finn-Erik Vinje krangler med NRK om språk

Kanskje den mest mediespråk-politiske interessante debatten om dagen: Språkprofessor Finn-Erik Vinje, tidligere språkkonsulent i NRK, langer ut mot det nåværende språkregimet i statskanalen på bloggen sin.

Særlig får politisk redaktør Kyrre Nakkim gjennomgå av Vinje. Nakkim er ikke språklig konsekvent, han blander a- og e-endinger i sin muntlige tale. Det kalles visst dialekt, noe NRK under Hans Tore Bjerkaas’ regime tydeligvis har gitt sine journalister frie tøyler til å bruke – alt ifølge Vinje.

Dagsavisen har plukket opp bloggposten til Vinje og laget sak av det. Her blir både språkdirektør Sylfest Lomheim og NRK-sjef Bjerkaas intervjuet. Og begge sier at språk både er og skal være viktig for NRK. Hvilket jeg er aldeles enig med dem i, NRK er en av de viktigste eksponentene for norsk talespråk.

Men talespråk finnes i så mange former. Selv er jeg tilhenger av at journalister skal få bruke dialekten sin. For ordens skyld skal jeg opplyse at jeg som journaliststudent skrev kandidatoppgave om bruk av nynorsk i skriftmedier. Der argumenterte jeg blant annet for at det burde slippes løs mer nynorsk i VG. Grunnen: Språkutøvelse er identitet. I den forbindelse refererte jeg også en statistikk om at nynorskbrukere i større grad enn bokmålsbrukere ser språk som en del av identiteten sin. Den undersøkelsen finner jeg ikke igjen i farten – men tipper den ligger et sted på Vestads Vevstad. Dette fabelaktige nettstedet oppdateres ikke lenger, men er likevel fullt av nyttig info.

Jeg skulle gjerne sett at Kyrre Nakkim snakket konsekvent. Men likevel, jeg har ingen interesse av å høre ham snakke et standardisert bokmål. For jeg skjønner godt hva han mener. Egentlig synes jeg kommentaren under Dagsavisen-artikkelen er det mest interessante, og jeg tar meg den frihet å sitere signaturen Anéa:

Jeg må si at jeg gledes over utviklingen. «Talt bokmål» og nynorsk er to (gode) forsøk på å skriftlig skildre hvordan nordmenn prater. De er et minste felles multiplum over alle dialeker og språktendenser fra Lindesnes i sør til Magerøya i nord. Men de er nettopp det – SKRIFTspråk som skal skildre talespråk. Tale- og skriftspråk har aldri vært like hverandre, hverken i Norge eller andre land. Det at ansatte i NRK skal prate slik man skriver, er en kunstig utopi og hadde vært en forflatning av norsk talespråk.

De færreste nordmenn har store problemer med å forstå norske dialekter. Igjen en undersøkelse jeg brukte i oppgaven min, men som jeg ikke finner nå (sikkert fra Vestads Vevstad den også): Nordmenn forstår svensker og dansker bedre enn de forstår oss og hverandre, mye på grunn av dialektbruk hos lærere i skolen. Vi er vant til å høre vårt eget språk snakket på ulike måter. Dermed henger vi også med når det snakkes andre nordiske språk. Nordmenn behersker blandinavisk, som Anders Lange hos Update i Danmark ville sagt det. Og jeg tror dialektbruk hos journalister kan være med på å støtte opp om dialektenes plass i samfunnet, samtidig som journalister får utøvd identiteten sin.

Samtidig bør journalister være veldig bevisst på sin rolle som språkforvaltere og -fornyere, enten de uttrykker seg muntlig eller skriftlig. At jeg mener korrekt språkbruk er viktig, er vel denne bloggen et eksempel på. Men det får altså være måte på konservatisme, Vinje.

Advertisements

19/05/2008

Må nødt til å skjerpe seg

Filed under: Skrivefeil — Ingeborg Volan @ 13:16
Tags: , ,

Åge Hareide må slippe til yngre krefter på landslaget etter de siste miserable kampresultatene, mener Aftenpostens Bertil Valderhaug i en kommentar. Akkurat dét skal jeg ikke krangle for mye med sportsspesialisten om.

Derimot skal jeg være litt kranglete om bruk av dialektuttrykk i skriftlig norsk. Når Valderhaug skriver at «[n]år vondt fra Wales ble til verre i Montenegro, må Hareide bare nødt til å gjøre noe», avslører han sin bakgrunn fra Nordvestlandet. Jeg kjenner igjen uttrykket «må nødt til», men jeg er trønder og er oppvokst med det samme.

Det betyr ikke at det er greit å skrive det. Enten ER man nødt til å gjøre noe, eller så MÅ man gjøre noe. Her må Aftenpostens korrekturseksjon nødt til å skjerpe seg. 😉

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.