Ordlysten – om medier, språk og mediespråk

12/03/2009

Kan du skrive så jeg forstår hva du mener?

Filed under: Språk generelt — Ingeborg Volan @ 12:41
Tags: , ,

(Dette innlegget har jeg skrevet for statens nye språkportal klarspråk.no, kryssposter det her.)

Jeg underviser journalister i å skrive godt, særlig for nettaviser. Ofte minner jeg dem på at noen faktisk skal lese det de skriver. Da er det en fordel at leseren skjønner hva som står der.

Er det for eksempel smart å kalle en alpinbakke for en destinasjon? Folk flest ville kalle det et alpinanlegg eller et skianlegg. Og hvorfor skrive at noen har ytre skader, hovedsakelig blod fra hoderegionen” når man kan skrive at noen blør fra hodet? I stedet for strekningsbasert automatisk trafikkontroll, et uttrykk man virkelig må konsentrere seg for å fatte – hva med ”måling av gjennomsnittsfart”?

Leseren er den viktigste personen når en journalist skriver. Vår jobb er å oversette fra byråkratsk (som jeg er overbevist om at er et eget språk) til vanlig norsk. Men innimellom lurer jeg veldig: Hvorfor er det nødvendig?

Ofte er journalister lite bevisste på hva de skriver, det skal jeg innrømme. Men innimellom synes jeg det er forståelig at vi konstruerer noen tunge sammensetninger. For vi kommer jo ikke på uttrykk som ”strekningsbasert automatisk trafikkontroll” aldeles av oss selv. Det er et spesialuttrykk byråkrater i samferdsel bruker seg imellom. Det sløve er at journalister bruker saksbehandler-uttrykkene ukritisk.

Så kjære saksbehandlere: Hvorfor gjør dere det så vanskelig for oss journalister? Og for ”vanlige” folk som slumper til å lese det dere skriver? Hvorfor kan ikke dere skrive godt norsk, sånn at utgangspunktet blir bedre for oss andre?

Et eksempel:
Oppfordring til å melde fra om krav mot staten i saker som gjelder erstatning for oppreisning etter motorvognulykker.

”I saker som gjelder erstatning for oppreisning etter motorvognulykker”? Jeg er mer enn normalt god til å skjønne kansellistilen, men her får også jeg problemer. Hva er egentlig oppreisning? Er ikke en motorvognulykke vanligvis synonymt med enten ”bilulykke” eller ”trafikkulykke”, i alle fall nesten? Og hva ville egentlig være så galt med å skrive i en aktiv form – som ”vi oppfordrer…” eller ”Justisdepartementet ber…”?

Overskriften skal lokke meg til å lese denne kunngjøringen fra staten til meg, en borger av nevnte stat. Jeg er ikke fryktelig fristet. Det hjelper ikke akkurat at det lenger nede heter ” Staten legger den rådgivende uttalelsen fra EFTA-domstolen til grunn og erkjenner ansvarsgrunnlag for skadetilfeller inntruffet fra og med 2001.” Kanskje det egentlig er greit at overskriften er så kjedelig at jeg aldri oppdager resten, altså. Men hvis jeg hadde et sånt krav mot staten, kan dere nettopp ha hindret meg i å oppdage det. Var det egentlig meningen?

Bedre blir det ikke når jeg som arbeidsledig og forvirret møter formuleringer som ”Stønad til skolemateriell kan gis dersom du deltar i ordinær utdanning som ledd i yrkesrettet attføring og ikke har rett til tilsvarende ytelser etter forskrift om attføringsytelser.” og ”Legeutgifter som er nødvendige for tiltaksgjennomføringen kan refunderes etter regning”. Vi vanlige lesere kaller en stønad for støtte, og jeg er søren ikke sikker på hva ”tiltaksgjennomføringen” egentlig betyr.

Det er meningen at dere i det offentlige skal skrive så jeg skjønner hva dere mener. Det er mine skattepenger som holder dere i virksomhet, nemlig. Og visste dere at en av tre voksne nordmenn har problemer med å lese vanskelig tekst? Størst problemer har de som kanskje trenger dere i det offentlige mest, nemlig personer som står utenfor arbeidslivet og går på ulike trygdeordninger. ALL-undersøkelsen er nyttig lesning.

Så et lite hjertesukk: Kjære byråkrater, husk at noen skal lese det dere skriver. Vi er ikke vant til den departementale stilen. At pressemeldinger blir klønete formulert, er nå så sin sak – journalister har godt av å trene på å skrive lett og forståelig. Men på vegne av alle de andre:

Prøv å lese teksten din høyt for deg selv før du sier deg ferdig. Merker du at du går tom for pust eller sliter med å få sagt det du har skrevet? Det er et tegn på at teksten ikke er helt ferdig. Gjør den litt enklere. Vi her ute vil takke deg.

Advertisements

01/03/2009

Hva søren er strekningsbasert ATK?

Filed under: Språk generelt — Ingeborg Volan @ 08:55
Tags: , ,

Jeg har researchet et gjeste-blogginnlegg jeg skal skrive på en ny statlig språkblogg. Veldig hyggelig å bli spurt, mer om det senere.

Men i researchen snublet jeg over en sak fra Østlendingen fra for halvannen måned siden. Jeg har tidligere skrevet om kildesmitte, og har nevnt formuleringen «strekningsbasert automatisk trafikkontroll» – da i Gudbrandsdølen Dagningen.

Så fant jeg altså denne overskriften hos Østlendingen: Strekningsbasert ATK i Østerdalen?

En ting er det sløve forholdet til statens begreper og hva det egentlig betyr (gjennomsnittsmåling av fart). Noe helt annet, og mye verre, er det å putte det i en overskrift. Overskriften skal få meg til å klikke på saken. Her klarte vi vel det helt motsatte (eller, jeg klikket jo av ren språklig interesse, men jeg tviler vel på at saken var noen stor klikkvinner for Østlendingen).

05/01/2009

Hva er omdømme, egentlig? Eller destinasjon?

Har skrevet om kildesmitte før, både i Nordlys og i Adressa på nett. I dag er det Harstad Tidende som er synderen, journalisten har adoptert begrepsbruken fra kilden ganske ukritisk.

«Omdømme på Harstadkonferansen» er tittelen. Og i ingressen fortsetter det:

Omdømme i ulike former blir temaet på Harstadkonferansen 16. januar. Dit kommer blant andre Ole Paus med foredraget Grenseløs time.

Altså både tittel og ingress med ordet «omdømme», uten at jeg egentlig får vite hva det betyr. Det handler naturligvis om rykte og popularitet i en eller annen forstand. Men hvorfor kan ikke journalisten skrive dét, da?

Edit: Fant jammen et grovt eksempel hos Gudbrandsdølen Dagningen også: «Gode tall for destinasjonene». Med ingressen «Samtlige skidestinasjoner i vårt distrikt rapporterer om gode tall etter jule- og nyttårsfeiringen» og brødteksten «Hafjell som er vår største alpindestinasjonen hadde en flott jul og nyttårsomsetningen i fjor», klarer jeg kanskje å tenke meg til at en destinasjon er det samme som et reisemål – eller et skianlegg, i denne sammenhengen. Sånn går det når man klipper og limer fra pressemeldinger…

11/08/2008

Lang feries ferd mot flere feil

Filed under: Uncategorized — Ingeborg Volan @ 09:16
Tags: , , ,

Hoi, jammen ble det lang sommerferie, også fra blogginga. Det betyr ikke at jeg har sluttet å irritere meg og/eller more meg over språkets flora i mellomtiden, bare at jeg har latt være å ytre meg offentlig. Men en sommer er over (nei! nei! nei!) og det er på tide å begynne å mene ting igjen.

En kjapp oversikt over noen medier i dag bringer meg følgende bukett språkblomster:

* Adressa.no har latt seg smitte av politiets uttrykksmåter i saken om en ulykke i Trondheim. Når mannen hadde skader, «hovedsakelig blod fra hoderegionen» – hadde det ikke vært nok å si at han blødde fra hodet?

* Det kan gå fort i disse OL-tider, det forstår vi. Men likevel, aftenposten.no, vi har et kjempefint uttrykk for den såkalte «OL-villagen» på norsk også. Vi kaller den OL-landsbyen. At dere i tillegg bøyer det engelske substantivet på norsk måte, må jeg egentlig bare fnise litt av.

* Apropos engelsk og norsk, denne fra VG Nett snublet jeg over i går: «- Han ba oss «kicke butt», sier Kobe Bryant om besøket fra president Bush. Men på norsk finnes det ikke noe verb som heter å kicke, og amerikanernes/engelskmennennes verb «to kick» brukes i særs liten grad med e til slutt. Dessuten blir jeg bare irritert på sånne angloismer på forsøksvis norsk. Enten får vi skrive «kick butt», alternativt «sparke rumpe» eller tilsvarende – eller vi får finne et annet uttrykk.

Mer kommer på min ferd gjennom nettmediene…

08/05/2008

Når kilden styrer språket

Filed under: writing — Ingeborg Volan @ 14:55
Tags: , , , , ,

«I utmåling av boten er det tatt hensyn til tilståelse fra mannen,» heter det i denne notisen fra Nordlys.no. Et klassisk eksempel på språklig sløvhet fra journalistens side – kildesmitte. Vi adopterer språket kilden for saken har brukt. Da ender vi opp med fagspråk (i dette tilfellet fra rettsvesenet) heller enn folkespråk. Det vi egentlig mener, er at mannen fikk lavere bot fordi han har tilstått. Hvorfor skriver vi ikke bare det? I mange notiser leser vi også at «mistenkte ble pågrepet på bopel», som er det politiet skriver i loggen. Hvorfor ikke skrive at han ble tatt hjemme?

På skrivekurs på Institutt for journalistikk er dette en gjenganger. Journalister er dessverre kjempeflinke til å la seg smitte av kildene. Et mye brukt eksempel er fra Gudbrandsdølen Dagningen, der det skrives om «strekningsbasert automatisk trafikkontroll». De fleste lesere vil ramle av etter «strekningsba….» – mens vi kanskje hadde fanget dem ved å kalle det en ny type fotoboks?

Journalistens språklige oppgave er å oversette fra ekspertspråk til vanlig norsk – ikke å smiske med kildene ved å bruke dagligspråket deres. Men det glemmer vi dessverre for lett.

Blogg på WordPress.com.