Ordlysten – om medier, språk og mediespråk

08/01/2009

Hvor ble massene av?

På kurset Nettjournalistikk 1Institutt for journalistikk lærer jeg bort at det viktigste en nettjournalist tenker på, er tittelen – fordi plutselig står den for seg selv i en «siste nytt»-meny eller en lenkesamling eller på mobilen, og du kan ikke forutsette at den kan spille sammen med et bilde eller en ingress. Du mister rett og slett kontroll på omgivelsene for saken din. Tittelen er det eneste som forblir uforandret.

massemc3b8nstringJeg synes Nordlys gjør en grei jobb med denne overskrifta: «Massemønstring for fred i Tromsø». Men så kommer bildet… og motarbeider hele saken. For hvor ble det av massene?

Jo da, det er en forhåndsomtale, og jo da, mønstringen skal skje foran domkirka. Men her kunne de rett og slett ha spart seg bildet og latt tittelen få gjøre jobben på egenhånd.

Advertisements

20/11/2008

Rema 1000-metoden

Filed under: Språk generelt — Ingeborg Volan @ 12:30
Tags: , , , , ,

Jeg er observatør på et IJ-kurs om tekstredigering i dag. Og så fikk jeg lyst til å skrive litt om forenkling av sitater, kanskje under tittelen «Det enkle er ofte det beste». Tusen takk til Rema 1000 for lån av slagord.

Vi journalister blir gjerne overrakt en pressemelding og bedt om å lage en sak eller en notis på grunnlag av den. Altfor ofte bruker vi da «klipp og lim»-metoden, vi tar hele setninger og avsnitt direkte fra pressemeldingen uten å bearbeide dem. Et eksempel på det finner jeg i denne saken om samisk homofili-kampanje fra Nordlys i dag.

Veldig ofte er pressemeldinger skrevet på passivt og omstendelig norsk. Egentlig akkurat det motsatte av hva vi ønsker oss på trykk, altså. Da gjør vi både oss selv og ikke minst leseren en bjørnetjeneste når vi klipper rett ut av pressemeldingen. Eksempel i midtavsnittet fra Nordlys:

NSR skriver i pressemeldingen at de også foreslår at det aktivt må arbeides for at samiske organisasjoner setter ulike seksuelle legninger på dagsorden, og at det må settes i gang forskning på diskriminering av samiske homofile.

En liten omskriving her ville ikke skade noen, vel? Mitt beskjedne forsøk:

NSR vil få samiske organisasjoner til å diskutere ulike seksuelle legninger. De ønsker også forskning på diskriminering av samiske homofile.

Vi kunne sikkert gjort mer med det avsnittet også, men jeg kuttet greit en linje. Dessuten tror jeg mitt forslag er aktivt der Nordlys-artikkelen er passiv.

Men så var det disse sitatene, da. Norske journalister siterer generelt altfor mye, altfor ofte og altfor langt. Sannsynligvis skyldes dette at sitatstreken gir oss anledning til å beholde meningsinnhold, men ikke sitere ordrett. Engelskspråklige journalister sier at sitattegnet er hellig, sitatet skal være ordrett. Dermed siterer de også mindre.

Uansett – sitatet ble egentlig innført for to formål: Den gode formulering og den klare meningsytring. Til andre ting, for eksempel faktaopplysninger, har vi en fin oppfinnelse som heter indirekte sitat. Et indirekte sitat gir journalisten muligheten til å skrive godt, samtidig som man tilskriver informasjonen til riktig kilde. Kanskje noe å vurdere for sitatene i Nordlys?

La oss se på det første sitatet i artikkelen:

– Homofili er dessverre fortsatt et tabubelagt tema i de samiske samfunn. Vi mener derfor at det er på tide med en holdningskampanje for å øke åpenheten, kunnskapen og toleransen omkring homofili blant samer. Det gir et viktig signal at det er Sametinget som tar initiativ til dette, sier sametingsrepresentant Kirsti Guvsám (NSR).

Her må det være mulig å forenkle. Mitt forsøk:

Homofili er fortsatt et tabubelagt tema i det samiske samfunnet. Mer åpenhet, kunnskap og toleranse rundt homofili er viktig, mener Norske Samers Riksforbund (NSR). De ønsker seg en holdningskampanje fra Sametinget.

– Det gir et viktig signal at det er Sametinget som tar initiativ, sier sametingsrepresentant Kirsti Guvsám (NSR).

Kanskje kan jeg gjøre enda mer med det. Men er det noe viktig meningsinnhold som forsvinner med den omskrivningen jeg har gjort? Hva synes dere?

26/05/2008

Hva du gjør, gjør fullt og helt…

Filed under: Språk generelt — Ingeborg Volan @ 15:27
Tags: ,

…og ikke stykkevis og delt. Det handler om fullstendige setninger – som defineres ved at de har et subjekt og et verbal. Jeg ble sittende og lese denne lille saken fra Nordlys‘ nettutgave. Overskriften er jo grei, faktisk skoleeksempelet på en enkel, men hel setning: «Tromsømann omkom».

Ingressen, derimot, stiller jeg meg skeptisk til: «I ulykken på Svalbard søndag.»

Vi skjønner jo sammenhengen mot tittelen, men er denne bruken av ufullstendige setninger – faktisk mangler både subjektet og verbalet – å anbefale? Innspill ønskes.

08/05/2008

Når kilden styrer språket

Filed under: writing — Ingeborg Volan @ 14:55
Tags: , , , , ,

«I utmåling av boten er det tatt hensyn til tilståelse fra mannen,» heter det i denne notisen fra Nordlys.no. Et klassisk eksempel på språklig sløvhet fra journalistens side – kildesmitte. Vi adopterer språket kilden for saken har brukt. Da ender vi opp med fagspråk (i dette tilfellet fra rettsvesenet) heller enn folkespråk. Det vi egentlig mener, er at mannen fikk lavere bot fordi han har tilstått. Hvorfor skriver vi ikke bare det? I mange notiser leser vi også at «mistenkte ble pågrepet på bopel», som er det politiet skriver i loggen. Hvorfor ikke skrive at han ble tatt hjemme?

På skrivekurs på Institutt for journalistikk er dette en gjenganger. Journalister er dessverre kjempeflinke til å la seg smitte av kildene. Et mye brukt eksempel er fra Gudbrandsdølen Dagningen, der det skrives om «strekningsbasert automatisk trafikkontroll». De fleste lesere vil ramle av etter «strekningsba….» – mens vi kanskje hadde fanget dem ved å kalle det en ny type fotoboks?

Journalistens språklige oppgave er å oversette fra ekspertspråk til vanlig norsk – ikke å smiske med kildene ved å bruke dagligspråket deres. Men det glemmer vi dessverre for lett.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.