Ordlysten – om medier, språk og mediespråk

16/05/2008

Nærmere bestemt

Filed under: Tegnsetting,writing — Ingeborg Volan @ 09:24
Tags: ,

Det er ikke umulig at eksempelutvalget i Ordlysten knytter seg opp til de nettsidene jeg er ivrigst leser av. For å balansere dette, send meg gjerne grelle – eller gode! – eksempler på språkbruk fra andre medier.

Men inntil videre, i dag må jeg få erte gamle kolleger i Sandefjords Blad litt. Innskutte leddsetninger kan være kompliserte, særlig når de ikke har noe i ingressen å gjøre:

«Før i tiden nøyde man seg med tre tenorer av gangen. Nå er man oppe i ti! Det kan vi, nærmere bestemt, konstatere 31. mai; da kommer det «Ten Tenors» til Hjertnes Amfi.»

Litt morsom vinkel, må jeg innrømme, men denne «nærmere bestemt» har da virkelig ingenting i denne ingressen å bestille. Og saken hadde vært like god uten dette lille innskuddet. Det må vi konstatere. 😉

Advertisements

08/05/2008

Når kilden styrer språket

Filed under: writing — Ingeborg Volan @ 14:55
Tags: , , , , ,

«I utmåling av boten er det tatt hensyn til tilståelse fra mannen,» heter det i denne notisen fra Nordlys.no. Et klassisk eksempel på språklig sløvhet fra journalistens side – kildesmitte. Vi adopterer språket kilden for saken har brukt. Da ender vi opp med fagspråk (i dette tilfellet fra rettsvesenet) heller enn folkespråk. Det vi egentlig mener, er at mannen fikk lavere bot fordi han har tilstått. Hvorfor skriver vi ikke bare det? I mange notiser leser vi også at «mistenkte ble pågrepet på bopel», som er det politiet skriver i loggen. Hvorfor ikke skrive at han ble tatt hjemme?

På skrivekurs på Institutt for journalistikk er dette en gjenganger. Journalister er dessverre kjempeflinke til å la seg smitte av kildene. Et mye brukt eksempel er fra Gudbrandsdølen Dagningen, der det skrives om «strekningsbasert automatisk trafikkontroll». De fleste lesere vil ramle av etter «strekningsba….» – mens vi kanskje hadde fanget dem ved å kalle det en ny type fotoboks?

Journalistens språklige oppgave er å oversette fra ekspertspråk til vanlig norsk – ikke å smiske med kildene ved å bruke dagligspråket deres. Men det glemmer vi dessverre for lett.

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.